Dagens globale samfunnsutvikling er ikke bærekraftig. I løpet av et år bruker vi mennesker langt mer av jordas ressurser enn den klarer å fornye.

TINE skal bidra til at det nasjonale klimagassutslippet reduseres ved selv å redusere egne utslipp med 30 prosent innen 2020, i forhold til 2007. TINE bruker betydelig med ressurser i sin virksomhet. Vi tar imot og bearbeider 1,5 mrd. liter melk, bruker 531 GWh. energi i produksjonen og 21,3 millioner liter diesel for å transportere melk og ferdigprodukter rundt i Norge. Da er det viktig at vi bruker disse ressurser optimalt og bærekraftig.

Produksjonen og transporten står for 94 prosent av TINEs samlede klimagassutslipp. Skal vi lykkes med å nå vår miljømål er vi nødt til å redusere utslippet fra disse områdene. TINEs klimastrategi staker ut en tydelig kurs og peker på viktige miljøtiltak som skal gjennomføres fram mot 2020. Et redusert klimagassutslipp fra TINE må komme som et resultat av en bedre utnyttelse av våre ressurser og riktig valg av energikilde.

Mindre bruk av energi

En optimal og effektiv bruk av produksjonsanleggene vil bidra positivt, både økonomisk og miljømessige.

Et meieri produserer en rekke ulike produkter. Når meieriet går fra et produkt til et annet oppstår det svinn. Produksjonsanlegget skal gjennom en grundig vask og en viss bufferproduksjon skal gjennomføres både før og etter skifte av produkt. Svinnet skal reduseres ved blant annet en bedre planlegging av produksjonen og en tettere oppfølging av vaskeprosessen.

Produksjon av meieriprodukter krever mye energi til oppvarming og nedkjøling. Etter at melka har vært gjennom produksjonens ulike stadier, sitter vi igjen med et overskudd av varme. Denne varmen skal vi utnytte ved økt bruk av energilagring, varmeveksling og varmepumper.

TINEs meieri på Frya har gjennom de siste årene vært gjennom en omfattende byggeprosess. Her har kapasiteten for produksjon av Cottage Cheese og filtrert yoghurt blitt utvidet. I denne forbindelse er det investert i et system for lagring av overskuddsvarme, slik at denne kan utnyttes ved senere behov. Systemet skal gi en innsparing på 5,8 GWh per år.

Omfattende transport

I løpet av 2015 kjørte våre biler 57 millioner kilometer, noe som tilsvarer 1400 ganger rund jorda ved ekvator. Klarer vi å utføre denne transporten mer effektiv er det stor økonomiske og miljømessige gevinster å hente. Vi arbeider intensivt med å utnytte bilene våre bedre. Vi må øke fyllingsgraden, optimalisere rutene og veivalget. Videre er det betydelige gevinster å hente ved mer miljøvennlig og effektiv kjøreatferd.

Vi satser fornybart

Store miljøgevinster kan hentes ut ved å bruke våre ressurser optimalt. Dette er imidlertid ikke nok om vi skal nå miljømålet. Vi må også være bevisste på hvilke energikilde vi bruker.

The Greenhouse Gas Protocol (GHG-protokollen) er lagt til grunn ved utarbeidelse av TINEs klimaregnskap. GHG-protokollen deler klimaregnskapet i tre nivåer, scope 1, 2 og 3, som er avhengig av hvor i verdikjeden utslippene skjer (se «Hva skal med i klimaregnskapet?»).

Ca. 25 prosent av energien vi bruker i produksjonen kommer fra fyringsolje og naturgass. TINE vil øke andelen av fjernvarme og bioenergi som energikilde. I tillegg har vi som mål å fase ut all fyringsolje innen utgangen av 2020.

Kommuner, lokalt næringsliv og energiselskap står sentralt i arbeidet med å få realisert prosjekter på fjernvarme og bioenergi. En av utfordringene er å sikre volummessig og langsiktig avsetning på energien. TINE har ved flere anledninger vært den utløsende faktoren for realisering av slike miljøvennlige energiløsninger, og da ved inngåelser av langsiktige kontrakter på kjøp av fjernvarme eller bioenergi. TINE vil være proaktive og ta initiativ til å etablere samarbeid av denne typen.

Klimavennlig drivstoff

TINE startet i 2016 med overgang til miljøvennlige biler og fornybar biodiesel. Frem mot 2020 vil TINE bytte ut alle sine biler med den mest moderne motorteknologien basert på EURO-VI eller nyere. Videre skal man ta i bruk siste generasjon biodiesel på bilene, og stille krav til at innleide biler benytter fornybart drivstoff. Investeringsprogrammet på en halv milliard kroner vil gi en biltransport i TINE som reduserer lokal forurensning og klimagassutslipp med 75 prosent i 2020, i forhold til i dag.

Biodieselen (Hydrotreated Vegetable Oil – HVO) som TINE nå skal bruke er en relativ ny form for biodrivstoff med svært god kvalitet, og som kan brukes direkte i eksisterende dieselmotorer. Palm Fatty Acid Distillate (PFAD)1 er blant råvarene som inngår i produksjonen av biodiesel HVO. TINE setter krav til hvilke råstoff som kan inngå i drivstoffet vi skal benytte. Palmeolje er utelukket som råstoff, mens blant annet PFAD og annet vegetabilsk og animalsk fett (avfall) er godkjent. TINE vil også arbeide med å få inn nye og bærekraftige råvarer i produksjonen av biodiesel. Norske råvarer basert på eksempelvis skog og alger vil være et naturlig mål.

Parallelt med introduksjon av biodiesel, vil TINE fortsette å bidra til utvikling av ny og mer miljøvennlig teknologi. Vi tror at framtidens løsninger for transportsektoren vil være en kombinasjon av ulike teknologier som el, hybrid, hydrogen, og ulike biodrivstoff i form av gass, diesel og etanol.

Utslipp mot 2020

Klimastrategien identifiserer konkrete tiltak som vil bringe klimagassutslippet ned mot 24 000 tonn CO2-ekv. Transportenheten vil bidra med ca. 70 prosent, mens produksjonsenheten vil bidra med ca. 25 prosent. Den omfattende satsingen på fornybart drivstoff i transporten er den største bidragsyteren til et redusert klimagassutslipp fra TINE.

Lykkes vi med å gjennomføre vedtatte tiltak reduseres klimagassutslippet med ca. 66 prosent ift. 2007. Dagens miljømål blir med andre ord nådd med god margin.

Norge og EU har vedtatt nye klimamål. Norge skal innen 2030 kutter klimagassutslippene med minst 40 prosent sammenlignet med 1990. Det forventes at TINE bidrar til at det nasjonale klimamålet nås ved selv å redusere egne utslipp. TINE vil i løpet av 2016 utarbeide et nytt miljømål for selskapet.


1 PFAD (Palm Fatty Acid Distillate). Dette er fettsyrer som må fjernes for å kunne produsere palmeolje. PFAD utgjør ca. 5 prosent av sluttproduktet og går inn i produksjon av blant annet dyrefôr, stearinlys, kosmetikk og drivstoff. PFAD er godkjent i Norge som avfall av Miljødirektoratet.



Les mer


* Målsetning: 30 % reduksjon ift. 2007
Grafene er klikkbare





Vi fyrer med flis og avfall

I 2015 brukte TINE 531 GWh i sin produksjon. Andelen fornybar energi har siden 2010 og fram til i dag vært relativ stabil på i overkant av 70 prosent, mens den i 2015 var 75 prosent. Av våre 35 anlegg bruker 10 fjernvarme. Ved utgangen av 2015 utgjør energi fra fjernvarme 18 prosent av selskapets totale energiforbruk.

TINE har et ambisiøst miljømål om å kutte klimagassutslippet med 30 prosent inne 2020. Dette krever blant annet en større andel av fornybarenergi på bekostning av naturgass og fossil fyringsolje.

Ved TINEs meieri i Elnesvågen er det i 2015 bygget et anlegg for flisfyring til erstatning for naturgass. Resultatet blir en stor nedgang i utslippet av CO2. Meieriet bruker damp til oppvarming i prosessen, og i dag lages dampen ved å brenne gass eller bruke strøm. Ved å gå over til fornybar energi blir det reduksjon i utslipp på ca. 2400 tonn CO2 per år.

TINEs meieri i Brumunddal bruker 56 GWh per år. Av dette er nærmere 70 prosent dekket av fjernvarme basert på flis. Fossil fyringsolje utgjorde 10 prosent av energiforbruket ved anlegget. I slutten av 2015 gikk anlegget over fra å bruke biofyringsolje som erstatning for fossil fyringsolje, noe som vil reduserer CO2-utslippet med ca. 1000 tonn per år.

TINE har identifisert ulike prosjekter som vi reduserer klimagassutslippet fra meieriproduksjonen betydelig, og andelen fornybar og klimavennlig energi vil stige til anslagsvis 86 prosent i 2020.



Utslipp til vann

Ved utgangen av 2015 var det 12 (13 i 2014) meierier som ikke overholdt utslippstillatelsene for utslipp til vann1. Utslipp generelt, og brudd på konsesjoner spesielt får tett oppfølging fra ledelsen i TINE. Det holdes også tett kontakt med tilsynsmyndighetene Utslipp av biologisk avfall er i løpet av året redusert. Videre er antall parametere der det er brudd ift. konsesjonsvilkår også redusert. Flere av meieriene er nå nærmere konsesjonskravene.

Det var 7 (5 i 2014) tilfeller av uhellsutslipp av produkt eller vaskeløsninger til vann over 10.000 liter.


1 Konsesjonene til utslipp vurderes ut ifra et årlig gjennomsnitt



Biobasert plast og høy returandel

TINE var i 2013 det første selskapet i Europa som tok i bruk bio-basert kork da ulike Piano-produkter fikk ny kork. I 2014 økte vi vår satsing på biobasert plast ved at også 50 millioner melke- og juicekartonger får bio-basert kork. I 2015 tok vi nok et steg da vi som den første i Norge tok i bruk en melkekartong kun basert på fornybare materialer. TINE har en ambisjon om at all melk allerede i løpet av 2017 skal tappes på disse miljøvennlige og fornybare kartongene. Etter hvert vil også juicen bli tappet på den nye miljøvennlige emballasjen.

TINE bruker ca. 28 000 tonn emballasje årlig. En stor del av dette inneholder plast. Derfor er det viktig at TINE bidrar til at ny teknologi og mer miljøvennlig emballasje blir tilgjengelig. Gode miljøløsninger reduserer ikke bare miljøbelastningen, men vil også bidra til å øke vår konkurransekraft.

TINE er medlem av og samarbeider med Grønt Punkt Norge (GPN) om innsamling av emballasje. For 20151 er godkjent returandel for drikkekartong 94 prosent, for skolemelk og melk til barnehager 96 prosent og for drikkevareemballasjen i plast uten pant 87 prosent.


1 Returandel er basert på avvikende år (juli – juli)



Hva skal med i klimaregnskapet?

The Greenhouse Gas Protocol1 (GHG-protokollen) er lagt til grunn ved utarbeidelse av TINEs klimaregnskap. GHG-protokollen er den mest anerkjente standarden på klimaregnskap. GHG deler klimaregnskapet i tre nivåer, scope 1, 2 og 3, som er avhengig av hvor i verdikjeden utslippene skjer.

Scope 1 er direkte utslippskilder og for TINE omfatter dette olje, naturgass, diesel og kuldemedier.

Scope 2 er indirekte utslipp som tar hensyn til de ulike råvarene ved produksjon av den elektrisitet og fjernvarme som TINE kjøper. Med andre ord vil det ha stor betydning for utslippet ved scope 2 om elektrisiteten er produsert fra kull eller vannkraft.

Scope 3 er indirekte utslipp som virksomheten er ansvarlig for ved kjøp og bruk av ulike tjenester og innsatsfaktorer, som for eksempel tjenestereiser, melk og emballasje.

Scope 2

Det er foreløpig ikke etablert en ensartet praksis for beregning av utslipp på scope 2. Det er særlig bruken av faktorer for beregning av utslipp per kWh elektrisitet som det er uklarhet rundt. Dette framkommer av NVEs beregninger av såkalt varedeklarasjon («restmiks») for Norge. I varedeklarasjonen tas hensyn til eksport og import av opprinnelsesgarantier og produksjonssammensetningen i landene. Mange utenlandske aktører i det felles europeiske energimarkedet velger å kjøpe, frivillig eller gjennom krav om andel grønn kraft, opprinnelsesgarantier fra norskprodusert kraft. Dermed synker fornybarandelen i uspesifisert strøm på det norske markedet. Forbruker som velger uspesifisert opprinnelse vil derfor i stor grad få et produkt som er dekket opp av utenlandsk fossil energi og atomkraft. Siste tilgjengelige varedeklarasjon fra NVE for uspesifisert strøm er for 2014. Her utgjør andelen fossilt og atomkraft totalt 91 %, selv om mer 98 % av norsk kraftproduksjon var basert på fornybar energi samme år. NVE har beregnet en faktor på 493 g CO2 / kWh for 2014. Til sammenligning er faktor for norsk elektrisitet, ikke hensyntatt salg av opprinnelsesgarantier / sertifikater, beregnet til 10 g CO2 / kWh for 2014 av NVE.

Miljømål 2020

I 2015 viser vi TINEs klimaregnskap som også inkludert scope 2, da over 50 prosent av vårt energiforbruk er basert på elektrisitet. Det er derfor viktig at vi også har oversikt over klimagassutslippet tilknyttet denne energikilden.

I henhold til GHG viser vi klimaregnskapet inkludert scope 2 både med og uten varedeklarasjon.

Selskapets miljømål skal fortsatt knyttes opp til klimaregnskapet scope 1 da usikkerheten rundt beregning av utslipp i scope 2 er for stor.


1 GHG protokollen «A Corporate Accounting and Reporting Standard» (www.ghgprotocol.org)



Miljømål

Miljømål 2015
Resultat  
Klimagassutslipp
Reduserer klimagassutslippet til 86.200 tonn CO2-ekv. (Utslipp per 2014: 90.700 tonn CO2-ekv)
Ved utgangen av 2015 er klimagassutslippet fra TINEs virksomhet 87.291 tonn, en reduksjon på 3,8 prosent fra 2014.

Utfasing av anlegg som følge av strukturendringer, redusert bruk av naturgass samt introduksjon av biofyringsolje er de vesentligste bidragsyterne til en reduksjon i klimagassutslippet fra meierivirksomheten. Vi ser imidlertid at innfasing av fornybar energi har tatt noe lengre tid enn planlagt. Følgelig vil full effekt først gi seg utslag i 2016.

Det klart største bidraget til reduserte klimagassutslipp er redusert forbruk av drivstoff i vår transportvirksomhet. De siste to årene har det vært jobbet målrettet med å redusere forbruket i TINEs egeneide transport, og resultatene er nå godt dokumentert. Det legges nå til grunn at TINEs innleide transport har redusert drivstofforbruket tilsvarende. Denne reduksjonen er først tatt inn i miljøregnskapet for 2015.
Gul -gif 2015
Svinn
Redusere svinnet fra konsummelkanleggene med 0,30 prosentpoeng ift. 2014
Svinnet fra konsummelkanleggene er redusert med 0,10 prosentpoeng.
Det har vært en reduksjon i svinnet ved flere av selskapets konsummelkanlegg. Forbedringsprogrammet STYRK med optimalisering og resultatsikring har bidratt positiv. Vi ser imidlertid fortsatt utfordringer ved enkelte anlegg. Bedre overvåking og målinger i produksjonen gir muligheten for å sette inn nye forbedringstiltak. 
Roed -gif 2015
Drivstofforbruk
Redusere drivstofforbruket i tilknytning til Råvarehåndtering og Distribusjon/Logistikk med 2 prosent (ift. 2014)

Drivstofforbruket er redusert med 4,7 prosent inne TINE Råvarehåndtering og 5,5 prosent innen TINE Distribusjon og Logistikk. Samlet er drivstofforbruket redusert med 5,1 prosent.

De siste to årene har det vært jobbet målrettet med å redusere drivstofforbruket i TINEs egeneide transport. Videre ser vi at hyppige målinger og tydelige måltall bidrar til den gode utviklingen. Det er fortsatt potensialet for redusert drivstofforbruk. Resultatene er nå godt dokumentert, og det legges nå til grunn at TINEs innleide transport har redusert drivstofforbruket tilsvarende. Denne reduksjonen er først tatt inn i miljøregnskapet for 2015.
Groenn -gif 2015
Energi
Anvendelse av forholdstallet «spesifikk energiforbruk» til målstyring og optimalisering.

Forholdstallet «spesifikk energiforbruk» anvendes til målstyring på flere av TINEs anlegg.

Det er økonomiske og miljømessige gevinster i å redusere energiforbruket i framstillingen av våre produkter. TINE har i dag stort fokus på optimalisering og energiøkonomiserende tiltak (ENØK). Alle TINEs anlegg har konkrete tiltak og aktiviteter med målsetting om å redusere energiforbruket.
Gul -gif 2015


Miljømål 2016 Tiltak                                   
Klimagassutslipp
Reduserer klimagassutslippet til 80.000 tonn CO2-ekv. (Utslipp per 2015: 87.291 tonn CO2-ekv)

TINE fortsetter utfasing av naturgass og fossil fyringsolje ved sine anlegg. Viktige tiltak er konvertering av energikilde fra naturgass til fjernvarme basert på bioenergi ved ulike anlegg. Optimalisering og bedre ressursutnyttelse (ENØK) vil også være viktige bidragsytere.

Optimaliserende tiltak innen TINEs transportvirksomhet vil i 2016 bidra positivt til en reduksjon i klimagassutslippet. TINE er i gang med å oppgradere bilparken til nyeste motorteknologi, noe som vil redusere drivstofforbruket. Frem mot 2020 skal fornybart drivstoff introduseres på samtlige av TINEs biler. Klimagassutslippet blir redusert i takt med at stadig flere biler tar nytt drivstoff i bruk.
 
Svinn
Anvendelse av forholdstall tilknyttet «avløpsindeksen» til reduksjon av svinn og for bedre målstyring. Måltall for 2016 og referansetall for 2015 tilknyttet «avløpsindeksen» etableres.
Det er store økonomiske og miljømessige gevinster i å redusere svinnet ved anleggene. Vi skal fortsette å sette søkelyset på ressursutnyttelse og hvilke økonomiske- og miljømessige resultater man får av godt forbedringsarbeid. Det er etablert en «avløsindeks» som fra 2016 vil bidra til bedre målstyring.  
Drivstofforbruk
Redusere drivstofforbruket i tilknytning til Råvare-håndtering og Distribusjon-/Logistikk med 2 prosent (ift. 2015)
Fokus på effektiv og miljøvennlig kjøring, optimal transport samt moderne og behovstilpasset materiell. En nye og mer moderne bilpark samt nye IT-løsninger, vil bidra til en bedre og mer effektiv utnyttelse av transportflåten.  
Energi
Anvendelse av forholdstallet «spesifikk energiforbruk» til målstyring og optimalisering. Måltall for 2016 tilknyttet «spesifikt energiforbruk» etableres ved samtlige av TINEs anlegg
Det er store økonomiske og miljømessige gevinster i å redusere energiforbruket i framstillingen av våre produkter. Det vil derfor være særlig oppmerksomhet knyttet til optimalisering og energiøkonomiserende tiltak (ENØK). Måltall for «spesifikk energiforbruk» er i bruk ved flere av TINEs anlegg